Tunisia FTW!

Ja, da tar jeg og Marianne turen mot Afrika, nærmere bestemt Tunisia. Vi så noen restplasser og fant ut at vi bare måtte dra dit igjen. Jeg tror det blir en opplevelse av de sjeldne. Forhåpentligvis blir det spennende dager på marked og deilige,varme kvelder med vannpipe på balkongen. Kanskje en liten tur på stranda nå og da. Hvis vi gidder. Nei, vi drar ikke dit for å ligge på stranda og deige oss. Her er det mer opplevelsene som står i fokus, og de tror jeg det blir mange av.

Uansett, jeg skal prøve å få oppdatert bloggen i løpet av vårt tunisiske eventyr. Snakkes !

Frykt. Et lite ord med stor betydning.

Hvis man bare setter seg ned og tenker, er det ufattelig mye å frykte. Man kan frykte ensomheten, man kan frykte for framtiden, karakterene sine, økonomien sin… Man kan ha et avslappet forhold til frykten i seg selv. Samtidig kan man la seg styre av den, kanskje ubevisst.



Så hva er egentlig frykt? Det kan kanskje for eksempel være redsel for det ukjente, eller det kan være bekymringer for miste noen. Å definere det kan være litt vanskelig, men jeg tror de fleste av oss kjenner igjen selve følelsen av frykten. Sosialt sett kanskje man ikke tør å snakke med noen av frykt for å bli avvist, eller at man ikke tør å delta på noe der man ikke kjenner noen.
Selvsagt er det mye tryggere å bevege seg på hjemmebane, der man vet man hører hjemme og er godtatt. Men jeg tror det er veldig ofte (og nå snakker jeg også om meg selv) at man unngår å gjøre ting man egentlig har lyst til, fordi frykten står i veien. Dette høres kanskje litt hardt ut, men la meg si det på denne måten:
Frykt er bare en følelse, bare en liten del. Frykten trenger ikke å definere oss når vi er redd for noe. Trosser man denne delen av seg, vil man som oftest vinne mye mer enn man taper. Prøver man å se frykten litt på avstand og heller våge, føles det som oftest veldig bra.
Og det er kanskje bedre å angre på det man har gjort, enn å angre på det man ikke har gjort, er det ikke?

Å trosse frykten vil være å våge. Jeg mener ikke at vi skal kaste oss uti alt uten noen hemninger bare for å trosse frykten vår hele tiden. Det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om de (små) situasjonene i livet, der frykten blir som en unødvendig bremse. Det blir liksom som å kjøre rundt med håndbrekket nede. Ja, det kan være utrolig skummelt å for eksempel flytte til et sted der man ikke kjenner en sjel. Og det er så utrolig lett å få de ”tenk om… ”- tankene som popper opp i hodet. Men sannsynligheten for at alt man frykter blir virkelighet, er relativt liten, og jeg vil nå si at forsøket er verdt det uansett, så kan man være stolt av seg selv fordi man faktisk tok skrittet og trosset frykten sin. For det føles ganske bra!

France, France, France !

Wooow. Nå har jeg endelig tatt valget om å reise til Frankrike. Må si jeg gleder meg utrolig mye, selv om alt blir nytt og kanskje litt tøft. Kan nesten ikke tro det ! Har jo drømt om bo der så lenge jeg kan huske. Og nå skjer det. Gleder meg til franske croissanter, ekte fransk vinsmaking og ja, YOU NAME IT !
Lover å holde bloggen oppdatert, og kan garantere smakebiter av den franske hverdagen både i ord og bilder. Og bare så det er sagt: Jeg tar mer enn gjerne imot besøk. Kan bli ensomt i Frankrike et år uten å møte noen av dere "gamle kjente" . Oui oui !

Bare et spark bak...

Jeg har liksom alltid hatt lyst til å starte med blogging. Kanskje jeg bare manglet det ekstra sparket i rumpa. I så fall har jeg fått det nå, og du har all grunn til å glede deg til side opp og side ned med mine tanker, følelser og livsviktige spørsmål. Men etter å ha lest en bunch av deres velskrevne blogger, føler jeg meg litt ferskis, så vi får se hvor dette bærer hen.